... but I don't know if I'll want walk the whole road by my self.
I det siste har jeg vært litt usikker på om jeg skal fortsette å blogge. På den ene siden har jeg blitt helt lei av det og har bloggen kun for å vise fram bildene jeg tar og sånt. På den andre siden har jeg lyst til å skrive om masse meninger og interesser. Å ha bloggen bare for å vise fram bilder, har jeg sett bort i fra, for jeg kan heller tvinge folk til å se dem in real life og da vil jeg få den responsen jeg har lyst på. Å droppe bloggen helt, var egentlig det jeg tenkte mest på, men innimellom så har jo jeg også meninger osv som jeg har lyst til å skrive ned.
Konklusjonen min er at jeg ikke avslutter bloggen helt, men har den på sida, så kan jeg skrive noe hvis jeg føler for det. Ikke forvent noen enorme mengder med blogginnlegg, men jeg har tenkt å holde delvis liv i denne bloggen. Jeg blir selvsagt superglad for kommentarer, men var det dem jeg blogget for, hadde jeg sluttet for lengst. Jeg skal forsøke å skrive ting dere også kan ha meninger om, men det blir nok mest random shit.
For ordens skyld: Overskriften er fra sangen Buolevard of Broken Dreams av Green Day, men det i kursiv under fant jeg på selv.
Hele innlegget i korte trekk, i tilfelle du ikke gidder å lese alt blabla'et mitt:
Jeg hadde tenkt til å slutte med blogginga, men jeg kommer ikke til å slutte å blogge likevel. Ikke forvent noe, men klikk gjerne innom for å se etter oppdateringer, jeg skal forsøke å holde liv i den.
Takk for nå, Sina.